Onsdag 20. januar går fristen ut for å sende inn høringsuttalelser til Høyres høring om samhandlingsreformen. I dag, søndag 17. januar diskuterer fellesmøte mellom Høyres Stortingsgruppe og sentralsstyre samhandlingsreformen i første runde.
Jeg håper regjeringspartiene mener alvor når de sier at de ønsker å få til et bredt forlik om denne reformen. Mye ligger til rette for det. Erkjennelsen av utfordringen og beskrivelsen av situasjonen er det stor enighet om. Reformen vil heller ikke blir gjennomført i en Stortingsperiode, så det vil være en fordel at også flertallet etter valget i 2013 står bak reformen. Den skal også gjennomføres i mange kommuner med borgerlig flertall. Problemet blir å bli enig om virkemidlene.
Høyre ønsker å prege reformen. Vi vil sikre bedre løsninger, uten å innføre mer byråkrati eller å svekke pasientenes rettigheter. Vi må lære av feil fra andre store reformer og huske at det er bedre å bruke litt mer tid, hvis alternativet er stor risiko for å skape kaos for brukerne.
Har du synspunkter på hva som bør være Høyres standpunkt?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1. Sterkare kommunal betaling for ferdigbehandla pasientar er OK.
SvarSlett2. Generell prosentvis medfinansiering bør ikkje vedtakast. Stortingsmeldinga har ei heil liste over forutsetningar som bør vere tilstade. Desse forutsetningane er ikkje til stade. Ein risikerer at kommunal medfinansiering svekker kommunene sine muligheiter til å utvikle bedr helsetenester - ikkje styrker dei. Nærare argumentasjon: http://ottarg.blogspot.com/2009_04_01_archive.htm
3. Alternativet til kommunal medfinansiering er sterkare lovmessige eller forskriftmessige krav til kommunene på dei tiltak ein meiner vil vere effektive i å redusere sjukehusbruken, og direkte finansieringsordningar for slike tiltak.
4. Forsking og utviklingstiltak for bedre forebygging er bra.
5. Fastlegeordnings skorer høgast i brukartilfredsheit. Ikkje ødelegg denne. Antydningar om auke av kommunal finansieringsgrad ved basistilskotet til 50% må ein gå imot. Dette vil halvere trygdesatsane. Det er desse satsane som inneheld betaling for lange konsultasjonar, psykiatriarbeid, tverrfagleg samarbeid, ressurs- og utstyrekrevande lokale behandlingstiltak.
6. Styrk det faglege samarbeidet mellom sjukehus og primærhelseteneste. Det er her god arbeidsfordeling utvikler seg. Legar som praksiskonsulentar på sjukehusa må bli obligatorisk.
7. Auka kommunal styring med fastlegane krev ein medisinsk kompetanse som kommunene ofte manglar. For eit par år sidan vart det laga ein plan for styrking av samfunnsmedisin i kommunene. Denne synes vere havna i ei skuff i HDIR eller HOD.Bør etterlysast. Uten fagleg kompetanse i kommunene kan det vere farleg å gi kommunene auka styringsrett over legane sine faglege prioriteringar.